Den Tapte Toleransen

About Den Tapte Toleransen

Forekomsten av diabetes, MS, ME, allergier og autoimmune sykdommer generelt er stigende, i vesten, og kanskje særlig i Norden. Likeledes ADHD og autisme. Tittelen «den tapte Toleransen» sikter til at immunforsvaret vårt reagerer på alt for mye, det lager immunrespons mot ting som ikke er smittestoff. Vi er blitt intolerant mot enkelte matvarer, parfymelukt, medisiner, trening, å stå oppreist, høy musikk, høye lyder, støv i huset, mugg, insektbitt, værskifte og vaskemidler. Vi blir stadig mindre tilpasningsdyktige, og trenger særbehandling titt og ofte. I episoder fremover snakker Forskning til Folket med ulike mennesker som har noe vettugt å si om den tapte toleransen slik den manifesterer seg i livene våre. Mennesker med erfaring fra sykdom, og mennesker som forsker på immunforsvaret, men også de som kan ting om andre deler av mennesket. Immunforsvaret er innom alle kroppsdeler, og er særlig tilstede i kvinnehelsen. Henriette Christie Ertsås (PhD) driver forskningsformidling under navnet «Forskning til Folket». Hun har en doktorgrad i kreft og har forsket på immunforsvaret. Hun må erkjenne at hun er en smule imponert av HIV viruset, og kan spore noe sympati med Clostridiumbakterien. Du kan bestille til din skole, organisasjon eller arbeidsplass (Gratis): Forestilling om "Den tapte toleransen (https://forskningtilfolket.w.uib.no/den-tapte-toleransen-forestilling)" for ungdom Foredrag om "Den tapte toleransen (https://forskningtilfolket.w.uib.no/den-tapte-toleransen-foredrag)"  for ungdom / voksne Foredrag på engelsk "Why do you not tolerate (https://forskningtilfolket.w.uib.no/en/why-do-you-not-tolerate)" for et vitenskapelig publikum Besøk gjerne websiden til Forskning til folket (https://forskningtilfolket.w.uib.no/) Podcasten er finansiert av: Sonneborn stiftelse, Fritt Ord og Odd Fellow medisinskvitenskapelige fond. Se tidligere podcast om Covid-19 pandemien Ikke vær en Covidiot – spør forskerne om vaksine og immunologi  (https://open.spotify.com/show/7cY7IXpyWAYAC9FFarxaHb) Podcasten er produsert i samarbeid med Alrek Helseklynge.

Publisher

Forskning til Folket

Category

health & fitness

Language

nb

Explicit

No

First episode

4 Nov 2025

Latest episode

9 Oct 2026

Latest episodes

15 episodes in the feed.

1. 

   9 Oct 2026

   Ep.14 Ultraprosessert mat – en særlig appetittvekkende masse

   Vi klarer vel å holde oss unna mat som ikke er bra for oss om vi bare prøver litt hardere, gjør vi ikke? Nja, i sommer har jeg snust rundt på ingrediensene i maten gjester tok med på grillfest, der var det stoffer som kanskje ikke plager kroppen din nevneverdig, men hva med mikrobiomet? Er det noen som bryr seg om dem? Kall det gjerne naturlige fibre, fra naturen, men så lenge menneskene ikke har rukket å evolvere sammen med stoffene er det en god sjanse for at ikke kroppen helt vet hva det skal gjøre med dem. Og hvem bryr seg om du spiser potet i form av potetstappe eller i form av hel potet? Jo, blodsukkeret bryr seg. Videre hevder jeg at Ozempic og ultraprosessert mat er skapt for hverandre. Til snutt snakker vi om «decision fatigue», og funderer på hvorfor hjemmesykepleien så ivrig er tilstede for eldre, mens en sengeliggende Long Covid syk 50-åring skal overlates til seg selv. Ordforklaring Lav FOODMAP diett : Diett med lite fibertyper av den enkelte ikke håndterer bra bl.a. pga. bakteriesammensetningen i tarmen sin. Minner om workshop i improteater for en bedre helse på Søndag 11 oktober, kl 18-20,  i Bergen Traskripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for. Nå skal vi fortsette å snakke om anti -inflammatorisk kosthold. Mat som holder betennelsen nede. Og det motsatte, nemlig ultraprosessert mat. Hvordan forholder du deg til det Sabine? OK, så jeg holder meg unna ultraprosessert mat og spiser yougurt, det er vel ikke så vanskelig Nja, jeg har samlet litt egne data på akkurat det i sommer. Jeg har arrangert en del grillfester, da sitter jeg gjerne igjen med produkter som folk legger igjen. Jeg har dessuten tilgang til emballasje resirkuleringen fra AirBnB gjester. Der er det mye ultraprosessert gitt: potetsalat med guargummi/guarkjernemel, Xantangummi. Hamburgerbrød med maisstivelse, potetstivelse i stedet for hvetemel. Disse fibrene gjør ikke noe med oss, de er ufordøyelige for mennesket, da vi ikke har de nødvendige enzymene til å fordøye dem. Man konkluderer da at de går rett gjennom kroppen og kommer ut i avføringen, men at de gir volum til avføringen så tarmveggen får noe å jobbe med. Peristaltikken som klemmer bæsjen nedover tarmen får kjørt seg. Det er jo bra. Derfor selges nettopp Xantan gummi og guargummi, oligofruktose/inulin som helsekost. Det markedsføres at de ikke inneholder kalorier. Dessuten dekker inulin vond smak av aspartam. Men hva om bakteriene i tarmen vår kan fordøye dem? Lage gass av dem som gir deg mage vondt. Eller ugunstige bakterier kan få et konkurranse fortrinn i nærver av gitte fibre. Lav FOODMAP diett innebærer å unngå nettopp slike fibre, mens Berit Nordstrand selger frokostblanding med inulin. I mitt miljø funderer man på om hun er regelrett ond når hun anvender sin legetittel til å selge produkter som sikkert er helt greit for de fleste, men som noen faktisk får mer vondt av, og det er jo nettopp de som velger å bruke penger på hennes produkter. Jada, enten det gjelder inulin, guargummi, Xantangummi, Johannesbrødkjernemel, gluten. Det er naturlig forekommende fibre. De lages i naturen. Dextrin er nedbrutt stivelse (stivelse er helt naturlig), men de kjemiske nedbrytningsproduktene forekommer ikke naturlig. Om fibrene er naturlig eller kjemisk fremstilt betyr nada, det som gjelder er om kroppen vår er vant til å spise dette fra steinalderen og frem til i dag, Om vi har evolvert sammen med dem i kostholdet vårt. Om kroppen vår har hatt anledning til å utvikle et samarbeid med akkurat den bakterietypen som fordøyer ett bestemt fiber. At samarbeidet er symbiotisk, gjensidig gunstig for begge parter, og hvilken mengde av det kroppen er vant å spise. Når de er tilsatt i ultraprosesse

2. 

   12 Sept 2026

   Episode 13: Kosthold - Tips og triks

   Det var helt og holdent clickbait. Det finnes nemlig ingen vidunderdiett som helbreder Long Covid, men vi frister å foreslå tips for handleturen i butikken. Periodisk fasting kommer opp; er det egentlig en ny oppfinnelse, eller snarere noe vi alltid har drevet med frem til proteinbarer og kake på jobben ble vanlig? Vi peiler oss inn på anti-inflammatorisk diett. Det kan hjelpe mot all autoimmun sykdom, som vi lister opp noen eksempler på. Vi skiller mellom hjernetåke og demens, og omtaler mast celle aktivering, et stadig tilbakevendende tema. Til slutt må vi som forbruker erkjenne at god forretning ikke er kompatibelt med god helse. Det går ikke an å tjene store penger på å produsere mat som samtidig er bra for helsen. Selv om studier beviser at LGG lactobacillus er gunstig for mikrobiomet, eller at marine omega 3 fettsyrer virker anti inflammatorisk, så betyr ikke det at andre lactobacillus eller at omega 3 fettsyrer fra planter ikke er tilsvarende gunstige. Men det er ingen som har testet de andre lactobacillus, eller har testet omega 3 fettsyrer fra planter. Fordi det er ingen fortjeneste i å studere disse. Verdt å huske på det når du får anbefalt en matvare eller et kosttilskudd. Transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for. Slik glir jeg galant tilbake til temaet Long Covid. Fordi vi blant annet skal snakke om sånt man kan gjøre for å forebygge og håndtere Long Covid så vel som endometriose. Hvem skulle tro, rådene er identiske. Derfor er du tilbake Sabine, for du har en og annen ting du vil si om kosthold. Er det så? Men i et forsøk på å lage en naturlig overgang mellom de to temaene: Kan Covid19-infeksjon påvirke endometriose? Jeg vil ikke si at SarsCoV2 viruset direkte fører til Endometriose, men det kan være en trigger, som all immunrelatert sykdom. Hvis kroppen din har en tilbøyelighet til å respondere med kronisk betennelse på dette og hint, da kan du utvikle endometriose eller Long Covid etter en hvilken som helst infeksjon. Hvis kroppen opplever noe som intensifierer en pågående betennelse i kroppen er det ikke usannsynlig om endometriosesymptomer du allerede har forverres av en Covid-19 infeksjon, eller en influensa, eller en forkjølelse. Og har du allerede fått påvist en autoimmun sykdom er sjansen høyere for å utvikle Endometriose eller Long Covid, logisk nok. Eksempler på autoimmun sykdom kan være Sjøgrens sykdomm (Tørre øyne og munn), Hashimoto (lavt stoffskifte, utmattethet), Graves’s sykdom (høyt stoffskifte, kombinert med utmattethet, underlig nok). Endometriose forekommer dessuten ofte med en sykdom som muligens ikke er autoimmun, nemlig Ehler-Danlos syndrom. Hos mange kjennetegnet med hypermobilitet fordi Collagenfibrene i skjellett og sener ikke fungerer skikkelig. Men husk da også, at om du har flere autoimmune sykdommer samtidig, vil behandling som hjelper for én av dem også hjelpe for alle de andre. Fordi det er en felles årsak, autoimmunitet. Jeg har flere autoimmune sykdommer i min familie. MS, Grave’s sykdom, Lupus og Cøliaki. Stor variasjon i type sykdom, men de har alle en fellesnevner, autoimmunitet. Det hevdes at helvetesildvaksinen kan hjelpe mot nevroinflamasjon og demens. Kan den være nyttig for oss med nevroinflamasjon forårsaket av noe annet, som Long Covid? Reaktivering av Herpes virus hos Long Covid og ME pasienter kan forårsake nevroinflammasjon. Dette er virus de fleste av oss har vært smittet med en gang i livet. Eksempler på virus i herpesfamilien er: Vannkopper, Herpes1 eller 2, CMV). Disse virus forblir i kroppen resten av livet, sovende. Helt til de ikke sover lenger fordi ett eller annet vekker dem til live, eller at immunforsvaret ikke lenger lykkes å holde de

3. 

   21 Jul 2026

   Episode 12: Fordømte Kvinnehelse !

   Det er mye prat om kvinnehelse i dag. Har vi alltid hatt kvinnehelse? Lider også du av dette? Noen mener at kvinnehelse oppstår når kvinner ikke lever i henhold til sin natur. Jeg foreslår det heller er forventningene til vår natur som sliter på oss. Evolusjonen har utstyrt oss med evner og begrensninger knyttet til livmoren som skiller oss fra gutta, men det trenger ikke være en dum ting, kommer ann på øye som ser. Transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for inkludert endometriose. I dag sitter jeg her i ensom majestet, fordi jeg skal snakke om endometriose i historisk og samfunnsmessig kontekst, og da kan det hende jeg blir litt morsk, det er fare for feminisisme. Og sånt kan føre til hatprat, hehe, I hope. Eller helt motsatt: kanskje du mener evolusjon er noe vi drev med for tusener av år siden, du kjøper ikke at biologien skal begrense det moderne mennesket, vi har jo selvoptimalisering, human enhancement, transhumanisme, genterapi. Det er så uendelig mye annet kvinner kan drive med i livene sine enn å være fødemaskiner. Jo, jeg ser den, jeg skjønner dette kan komme som en bombe: men det er grenser for hva teknologien kan veie opp for, fikse. Og det er grenser for hva vi bør fikse på, det kan faktisk ikke være bra for oss å få penere nese, mer spretne pupper når det ikke stemmer med den du faktisk er, din genetikk og epigenetikk. Altså dine gener og din historie. Litt endometriose historie Er det flere som får endometriose i dag enn før? Jeg ville tro det, i og med at forekomsten av andre immunrelaterte sykdommer har økt, som MS, ME, POTS, men det finnes ikke data spesifikt på Endometriose. Tallet på registrerte tilfeller øker, men det kan ganske enkelt skyldes at vi gidder å diagnostisere mer enn før. Ser vi på forekomst fra 1990 frem til i dag skal det ikke har vært noen økning, ifølge én artikkel. Forekomst opp gjennom hele historien hevdes å være et sted mellom 5-15%. Bilder og data fra antikken antyder at det ble ansett for svært vanlig. Det kan jo tyde på at årsaken ikke er faktorer i moderne tid slik jeg hevder (som hormonhermere, dioxiner, PCB (polyklorerte bifenyler), overstimulering fra sosiale medier, syke verdier og ultraprosessert mat). Det sagt, ble nok endometriose oftere tolket som noe annet før i tiden. Kanskje det man på 1800-tallet kalte hysteria faktisk var endometriose. Legene mente at livmoren vandret rundt i kvinnens kropp og gjorde henne hysterisk. Menn har gjennom hele historien vært oppriktig bekymret for at livmoren vår skal dette ut. For da kan vi jo ikke oppfylle vår viktigste oppgave, å produsere avkom. Men de hadde jo litt rett, disse mennene. Det er riktignok livmorceller på vandring utenfor livmoren – det er ikke hele livmoren som er ut og går. I i førkristelig tid ble livmoren ansett som en separat organisme, snarere enn et organ. Et dyr som ønsker å skape avkom. Hysteria kunne også plutselig tolkes som heksekraft, i den perioden man drev og anklaget hverandre for slikt. Kvinnene som vred seg i smerte var mest sannsynlig besatt. Er det kanskje litt slik i dag også, kvinner med uforklarlige plager som sykemelder seg blir fort mistenkeliggjort og får noe som kan ligne en slags heksestatus. Camran Nezhat, M.D.,Fertility and Sterility® Vol. 98, No. 6S, December 2012 0015-0282/ Published by Elsevier Inc. http://dx.doi.org/10.1016/j.fertnstert.2012.08.001 Selv i dag er det enkelte som mener at endometriose er en slags straff kvinner som velger bort graviditet rammes av, og at løsningen er å bli gravid. Joda, det er jo sant at svangerskap senker brystkreftrisiko. Når den moderne kvinne velger å ikke gå gravid store deler av sitt voksne liv øker risikoen for brystkreft og eggstokkre

4. 

   9 Jul 2026

   Episode 11: Omstendighetene henter ut potensialet

   Husk på at det er plent umulig for fastlegen i den tiden de har tilgjengelig å anerkjenne andre plager enn de åpenbare symptomene, for deretter å rekke etter angst- eller smertedempende piller som eneste løsning. Helsesystemet gir ikke anledning til å komme inn på bakenforliggende årsaker. Det er derfor blitt domene for alternativbehandlere. Henriette foreslår å nettopp ta samtalen hos herbalisten, men kanskje droppe de dyre kostholdtilskuddene som følger med. Vi presiserer at Endometriose, Long Covid etc. muligens har et genetisk aspekt, men det er bare én av flere faktorer. Sykdommen er derfor ikke skjebnebestemt, tilstanden er reversibel. Slik en fissen plante har potensial til å bli en stolt blomst under rette betingelser, kan også du blomstre om du får det du trenger. Vi holder oss for god til å foreslå ett hormon etter innfallsmetoden, enten det er østrogen, testosteron, progesteron eller cortisol. Hvert individ er forskjellig, og det er slett ikke sikkert at det er nivåene av hormonene som er avgjørende, hva om det snarere handler om vår evne til å respondere på dem? Transkripsjon Så hvilket hormon skal jeg velge for å komme meg ut av tåken? Vi kan slå fast at fysisk sykdom manifesterer seg psykisk, uansett om det skyldes for mye eller for lite progesteron, østrogen, testosteron eller kortisol. Jeg mener det er vel arrogant å tro at vi kan pønske ut ett bestemt hormon som skal fikse problemet, vel vitende om at hormonene og deres reseptorer regulerer seg selv gjennom negativ feedback. Og at det er store variasjoner fra person til person i hvilke reseptorer du har, hvor. Det er vel nettopp derfor din lege stadig foreslår nytt, å legge til eller trekke fra. Det du kan gjøre er vel rett og slett å prøve ut det som finnes, i ulike kombinasjoner, for å oppdage hva som funker for akkurat deg. For vitenskapen vet ikke nok til å anbefale. Den prosessen du beskriver er vitterlig langt fra vitenskapelig. Når du kombinerer så mange ulike parametre samtidig er det dønn umulig å vite hvilken enkeltfaktor som har hvilken effekt. Antagelig er det nettopp kombinasjoner som gjør utslaget. Noen må gjøre de studiene, det er rett og slett umulig å gjøre i én enkelt kropp. N=1. Jeg har lyst å påpeke at det var en større utfordring for deg å «ta seg sammen» i den suppen du befant deg i enn for meg. Men kanskje er det litt godt å vite at angsten og tiltaksløsheten hadde en forklaring. En helt klar fysisk åpenbar grunn til at du opplevde depresjon og angst, nemlig betennelse. Hadde du fått forklaring den gang, kunne det være til hjelp ? Det lurer jeg på. Ja, det er klart, når man blir stresset og føler at man ikke takler livet og går til legen og får konstatert depresjon, så føler man jo at det er et nederlag, og man føler seg svak. Det er klart at det hadde hjulpet å få høre at jeg hadde en “storm” av inflammasjon i meg og at det kunne forklare følelsen av depresjon og angst. Jeg har aldri vert tiltaksløs, jeg har reist rundt i verden på egenhånd og klart å ta tak i ting, begynt på nytt med ny utdannelse i godt voksen alder, og generelt vert selvstendig. Så for meg så stemmer det at det er en biologisk forklaring som har svekket meg og tappet meg for energi. Særlig fordi dette som dere skjønner ikke bare gjelder endometriose, men også Long Covid, ME , Fibromyalgi, IBS, POTS og overgangsalder. Det er en en helt konkret fysisk grunn til å føle seg mentalt nedfor, nemlig kronisk betennelse. I den forbindelse har jeg lyst å opplyse om at jeg gjøre teaterforestillinger utover høsten 2026, der vi gjør nettopp dette. Vi anerkjenner at du har det dritt og at det er en årsak, vi ser hverandre. Vi prøver hverandres sko. Skuespillerne på scenen får prøve hvordan akkurat han eller henne hadde taklet kronisk smerte, eller en kronisk selvkritikk, bli mistenkt for å innbille seg sykdom, gaslighting. Du som publikum får bekreftet at ethvert annet menneske ville reagert i en slik situasjon, kanskje ikke på samme måte som deg, men reagert på en el

5. 

   3 Jun 2026

   Episode 10: I hormonenes vold?

   Nei, vi er ikke prisgitt mengden hormoner i kroppen, enten de er egenprodusert eller tilført gjennom en p-pille eller hormonterapi i overgangsalderen. Det er snarere vår evne til å svare på disse hormonene som avgjør. Hvilke hormoner i så fall? Østrogen er en favoritt, men hva om det heller er progesteron eller testosteron som gjør susen. Om dette kan vitenskapen fortelle oss så godt som ingenting, fordi ingen har tatt seg bryet å se etter. Jeg håper kravet om mer fokus på kvinnehelse kan rette på dette. I episoden funderer vi om årsak, trigger og hva som gjør at endometriose vedvarer. Der hjelper det å se til det vi vet om autoimmun sykdom generelt. Til slutt både bekrefter og avkrefter vi hypen rundt testosterontilskudd for kvinner. Du er herved invitert til Improforestilling for folkehelsen 11 Juni, kl 19 på Bergen Assembly  https://forskningtilfolket.w.uib.no/sunt-folkevett Nevrotransmittor GABA  - Progesteron kan binde til samme reseptor som GABA og ha noe tilsvarende effekt som GABA, nemlig angstdempende og avslappende. Transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for inkludert endometriose. Vi snakket om stresshormonet kortisol sist, i dag er det kjønnshormonene som skal til pers. Velkommen tilbake Silje Maria Sundøy. Tenker du kanskje at hormoner er årsak til endometriose, ferdig snakket? Det er i hvert fall det helsesystemet tenker, er det ikke? Vi bør vel skille mellom trigger, årsak og hva som gjør at Endometriose vedvarer. Kan det være forskjellige ting? Nettopp. Triggeren kan være østrogen, men det kan også være stress, en ganske uskyldig akutt infeksjon, en akutt skade, eller en autoimmun sykdom. Alle disse bidrar med antistoffer og aggressive immunceller som av en eller annen grunn forblir aktive. Helt spesifikt i tilfellet endometriose – men ikke i andre autoimmune sykdommer - kan triggeren være livmorveggcelle på avveie som slipper ut blod og slim på feile steder, hver bidige måned. Det tolkes logisk nok som en infeksjon av kroppen. Noen vil hevde at menstruasjon uansett om den er normal eller voldsom skal karakteriseres som en betennelse, selv om den er helt naturlig. Dem om det. Endometriosesmerte er jo helst syklisk, mest gale under mensen, eller den kan være kronisk murrende (Karcz 2024). Hva er din erfaring når det gjelder timingen av smerte? I begynnelsen var det verst rundt menstruasjonen, så begynte jeg å få like sterke smerter rundt eggløsning. Inkludert kraftige blødninger, der jeg etter kort tid (kanskje 15 min.) med nytt bind blødde gjennom når jeg skulle reise meg opp. Over tid ble disse periodene lengre og lengre og jeg hadde bare 5-6 dager i måneden uten smerter. Til slutt ble det kronisk-smerter hver dag. Jeg er selv en irriterende optimistisk person, jeg har sluppet mye kjipt, men jeg har én erfaring. Da min far døde ble jeg trist og lei, men jeg var veldig bevisst på at jeg har all grunn til å være trist. Det ville før eller siden gå over. Hvis jeg derimot hadde vært trist uten noen åpenbar grunn vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet det. Vi snakket om stress i forrige episode. Jeg er ikke lege, jeg kan ikke og vil ikke diagnostisere deg, men kan det være at livmorveggceller på avveie + stresset knyttet til din livssituasjon ledet til betennelse, som igjen ledet til mer betennelse og flere mentale symptomer. Kan det ha vært årsaken eller triggeren til din endometriose? Dette er før endometriose i det hele tatt var nevnt. Jeg begynte på P-piller (østrogen + progesteron) mot smerte i forbindelse med mensen, det stopper jo eggløsning og blødningene - det stabiliserer hormonsvingningene. Så i en periode var jeg bedre fordi P-pillen stabiliserte menssmertene til en viss grad, me

6. 

   11 May 2026

   Episode 9: Hun er "bare" stresset

   Jeg vil gjerne avkrefte konseptet om at stress er «bare», kronisk stress er nemlig kjempefarlig. Silje kommer på stressfaktorer som kan ha spilt rolle i hennes endometriose, selv om vi gir immunforsvaret hovedansvaret. Vi sporer smerte, uro og betennelse tilbake til HPA-aksen og stresshormonene adrenalin og kortisol. Praktiske og nyttige hormoner å ha i møte med en sabeltanntiger, og for å komme seg opp av sengen om morgenen, men regelrett til skade ellers. Til slutt bretter vi ut kartet over alle kroppens biokjemiske reaksjoner og lokaliserer produksjonen av kortisol nederst i høyre hjørne. Like i nærheten finner vi kjønnshormonene progesteron, testosteron og østrogen. Hva kan det bety, mon tro? Hvilke hormoner finner du i kartet? Hvilket hormon avledes av hvilket annet hormon? transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «Forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for. Derfor snakker vi litt mer om endometriose. Velkommen tilbake Silje Maria Sundøy, Flere spørsmål ? Ja, immunforsvaret, når og hvor kommer det inn når det gjelder Endometriose? Helt på tampen i forrige episode sa jeg at østrogen binder til og aktiverer immunceller av typen mastceller og makrofager, og får disse til å sende ut stoffer som forårsaker betennelse. Betennelse er mekanismen som fører til Endometriose. Det er betennelsen som driver sammenvoksingen av organer i bukhulen. Det er betennelsen som avgir betennelsesfaktorer som trigger nerver og gir smerte. Og det er trolig betennelsen som gir livmorveggcellen idéen om å dra avgårde i utgangspunktet. Så immunforsvaret er helt og holdent ansvarlig for Endometriose. Du nevnte forrige gang at økt smerte ikke er direkte knyttet til mer skade, eller mer endometrisk vekst? Enkelte kan jo tolke det / Det kan tolkes som om du mener smerten ikke er ordentlig, bare noe jeg innbiller meg? Om du vil tolke det sånn kan du jo det. Om du insisterer på å skille kropp og hode, at det som foregår i hodet, persepsjonen, er mindre ekte enn den fysiologien du kan se nede i organene, så må du gjerne konkludere at alt er innbilning. Men jeg tenker det hjelper å vite at selv om underlivet føles som et blødende sår, så trenger det ikke være noe unormalt å få øye på i bukhulen. Med det blotte øye. Men om du ser gjennom mikroskopet vil du finne flere nerver i endometriosevevet sammenlignet med normalt endometrium, og flere reseptorer på disse nervene som gjør at det skal mindre til for at nervene trigges, det er definitivt fysisk, fysiologisk. Kall det hva du vil, men det blir veldig kunstig, og egentlig ganske uinteressant å skille mellom kropp og hode. Skille mellom synlig skade og opplevd smerte. Så hvordan blir betennelsen kronisk? Det jeg beskrev sist var pro-inflammatorisk effekt av østrogen, men det er flere grunner til at mastcellene og makrofagene produserer nevrotropiner og betennelsesfaktorer, uflaks kaller jeg det, en perfekt storm av mange ting som går galt samtidig. Litt genetikk, litt miljø, litt på feil tid, feil sted. Kvinner med endometriose har økte nivåer av betennelsesfaktorer i væske tappet fra bukhulen, mens nivåene i blod er som hos alle andre kvinner (Shabaan 2026). Betennelsen er lokal. Betennelsesfaktorene IL6, IL1 beta, Tumor nekrose faktor alfa, nevropeptider (Substance P) som kommer ut av immuncellene trigger nociceptorene (smertenervene) og leder smertesignalet. Lipopolysakkarid fra bakterier kan også trigge nociceptorene. På den annen side kan adrenalin fra det sympatiske nervesystemet rekruttere og mobilisere enda flere makrofager og mastceller og på den måten holde betennelsen vedlike. Det blir vekst og smerte i en evig sirkel. Hvordan det hele startet blir etter hvert mindre viktig. Spørsmålet er hvor i denne sirkelen man kan g

7. 

   20 Mar 2026

   Episode 8: Endometriose - også en immunrelatert sykdom?

   Vi skeier ut og tar for oss en helt annen lidelse, eller er den egentlig så annerledes? Forskning til folket funderer på om ikke immunforsvaret er synderen - eller offeret - også i Endometriose. Silje Marie Sundøy er ekspert med egenerfaring på både Endometriose, Adenomyose og Fibroider. De kommer sjelden alene, og vi omtaler dem alle. Hvordan kan de fleste av oss ha fibroider, men ikke smerte og voldsomt blodtap under mensen? Hvorfor kan selv små endometrioselesjoner gjøre så vondt, mens en svulst kan vokse seg stor før den merkes? Igjen har betennelsen - i utgangspunktet en livsviktig mekanisme vi ikke klarer oss uten – blitt korrumpert. I dette tilfellet til å lage smerte og vekst av celler som klistrer sammen organer i bukhulen. Og vent, det ser ut som om Mastcellen har en finger med i spillet. Opprinnelig var det jo bare en ivrig slimhinnecelle fra livmorveggen som dro ut i verden for å gjøre nytte et annet sted, måtte det ende slik? Transkripsjon Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. men meg i dag har jeg deg Silje Maria Sundøy. Du har kompetanse på – ikke Long Covid – men Endometriose. Jeg mener de to sykdommene slekter på hverandre. I tilfellet endometriose er det enda mer åpenbart at immunforsvaret og nervesystemet kommuniserer med hverandre. At betennelse fører til smerte. Hva er endometriose? Kommer fra ordet endometrium, som er livmorveggslimhinnen. Denne veggen består av celler som lager slim og bygger kapillærer. I første delen av syklus (follikkelfasen) deler de seg og blir mange for så å dø i det totale blodbad på slutten av lutealfasen. Hver bidige menstruasjonsyklus. Hele kvinnens liv, eller i hvert fall frem til overgangsaldren. Endometriet lar seg styre av – det responderer på – hormoner, østrogen og progesteron. Hvis vi zoomer litt ut: Hvilke dyrearter kan få endometriose? Hvis vi tar utgangspunkt i at du må ha menstruasjon for å kunne utvikle endometriose, så er det mennesket, og noen store aper evolousjonen har utstyrt med menstruasjon, pluss én bestemt mus, piggmus. Andre dyr absorberer heller blod og slim tilbake , eller endometriet vokser først når et egg er befruktet. Disse dyrene lar hormoner fra fosteret bestemme om det skal få bli født eller ikke. Mens hos mennesket er det mors hormoner som styrer fosterets skjebne. Det tillater at mors kropp kan avslutte et svangerskap der fosteret har livstruende genfeil. Husk godt under halvparten av befruktede egg kan bli et levedyktig foster, vi kvinner spontanaborterer derfor i hytt og vær, gjerne før vi skjønner at vi er gravid. Risikoen for genfeil er angivelig høyere hos mennesket enn hos andre dyr. Så da er det like greit at man ikke går gjennom et helt svangerskap bare for å få et dødfødt barn. Når 10% av kvinner opplever endometriose er det altså så deres medsøstre skal slippe å føde dødfødte barn. Hjelper det deg å håndtere din sykdom? Nei selfølgelig ikke. Ikke faen. Kan vi klare opp i noen begreper som kastes rundt en del? Hva er cyster, fibroider, myomer, muskelknuter, livmorknuter og lesjoner? Cyster er væskefylte blærer som kan poppe, det er veldig vanlig hos de fleste kvinner. Det kan føre til smerte avhengig av plassering og størrelse. Jeg tror jeg hadde det en gang, da var det vondt under sex. Men det gikk over av seg selv. Fibroider består av glattmuskel med bindevev rundt. Noen vil kalle det en godartet svulst, men fibroiden vil aldri bli en ondartet kreft som sprer seg. Det skal du ikke frykte. Den forblir omgitt av bindevev og vil aldri metastasere, sende ut celler som kan invadere andre steder i kroppen. Igjen er det plasseringen og størrelsen som avgjør om det blir et problem, at den forårsaker smerte og infertilitet. Er det mange eller store fibroider hindrer disse livmoren å t

8. 

   4 Mar 2026

   Episode 7: Behandling utenfor det offentlige (del 2)

   Vi fortsetter å pløye gjennom det internettet har å tilby av alternativ helsehjelp utenfor det offentlige systemet. Alt fra tarmskylling til takknemlighetsdagbok, via helseinfluensere og Robert F. Kennedy Jr.. Henriette langer ut mot mentaltrenere som vil kaste deg i isbad eller trøkke i deg stadig flere antioksidanter, men må erkjenne at det jo er fint når noen tar seg bryet å tenne et duftlys eller dempe lyset for deg. Men er ikke det sånt omgivelsene våre skulle ta hånd om, uten betaling? Velværeindustrien har tatt over for god gammeldags nestekjærlighet og omsorg for naboen. Transkribering Episode 7 Tilbud utenfor det offentlige Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. I denne og forrige episode snakker vi om mer kuriøse behandlingsmetoder for Long Covid. Skal vi bare ta´an helt ut – hva trender på internett Sabine? Hva med tarmskylling? Det appellerer vel fordi det å fjerne og rense bort, det kan forstås helt intuitivt. Jeg kan også nevne parasittrens med urter, altså å rense kroppen for parasitter, ikke rense kroppen med parasitter. Jeg kunne like gjerne tro at noen ville gjøre det: la parasittene spise opp all slags krimskrams i tarmen, med mål om å ta av noen kilo. Like logisk som detox med kaffe spøytet inn i tarmen. Premisset er at det er gift i deg, og det gjelder å få det ut. Men hvis vi aksepterer at det ikke er faktisk gift, men noe kroppen tolker som gift, eller fremmed. Da forstår du at løsningen må være å slutte å tolke det som gift, i stedet for å bruke all energi på å unngå det eller fjerne det. Bør de som har sensitiv hud sove på putevar av silke? Ett av flere eksempler på hva vi må ta stilling til av helsetilbud. Putevar av ekte silke skal være bra for dem med sensitiv hud. Det lærte jeg fra ønskelister denne julen. Det sies at de som har atopisk eksem og reagerer allergisk bør koste på seg ekte silke. Derfor har jeg et lite eksperiment på gang. Jeg har sydd putevar med silke på ene siden og polyester på andre. Polyesterstoffet har en farge mottageren liker, silkestoffet feil farge. Nå brukes det på begge sider, så får vi se om huden merker forskjell. Det er like mulig at huden reagerer allergisk på proteinene i silken, mens det ikke er proteiner i polyesterstoffet. Det er hovedsaklig proteiner immunforsvaret reagerer på. Derimot kan Polyester ha rester av kjemikalier fra produksjonen, som noen reagerer på gjennom det sympatiske nervesystemet og HPA aksen som jeg nevnte før. Eller kanskje sinnet ditt og derfor huden har godt av å være omgitt av en farge du liker, uavhengig av materialet. Følg med. Skrive takknemlighetsdagbok? «Gratitude journal» på engelsk. Det kan jo være ganske provoserende når du er bundet til sengen, og få beskjed om å skrive hva du er takknemlig for. Jeg liker ikke konseptet, for det tar utgangspunkt i at alt handler om deg. Det gjør jo ikke det. Solen skinner ikke for deg, som det heter i en sang. Når en person ved siden av deg på bussen stinker parfyme, snakker høylytt i telefonen, prøver de jo ikke å plage deg. Blomsten har fin farge og lukt, ikke for deg, men for sin egen overlevelse. De gir blanke i deg. Så i stedet for å være takknemlig, foreslår jeg å heller sette pris på. Ta ta inn det vakre, det fine, alt det rare som skjer rundt deg. Skuespilleren i meg vil jo selvsagt foreslå å eksponere seg for kunst, samme hva, musikk, teater, visuelt, dans, noe som røsker opp i deg, i følelsene dine, og gir et eller annet inntrykk. Morgendisko er jo blitt veldig populært, dans uten alkohol. Eller du kan gjøre teaterimprovisasjon der du kan teste ut en annerledes innstilling og så se effekten. På scenen kan du tenke katastrofe, være bitter, skamme deg eller være håpløst optimistisk når du møter en gammel kjenning, på fest, på date, når

9. 

   10 Feb 2026

   Episode 6: Behandling utenfor det offentlige

   Først blir vi enig en gang for alle om betennelse og det sympatiske nervesystemet er skurk eller helt. Hva tenker du? Så introduserer Henriette sin aller største helt: Regulatorisk T celle (T Reggae), med lystig sang. Videre diskuterer vi høylytt hva hvile og trening faktisk innebærer. Henriette gir noen tips om hvordan håndtere fristende behandlingstilbud fra internett, og okker seg over journalistenes forkjærlighet for enkeltpersoner fremfor data. Til slutt tar vi for oss alternativ behandling, fra østlig medisin til norske kjerringråd. Noen tiltak må muligens dokumenteres på sosiale medier for optimal effekt, andre teknikker verdsatte vi før i tiden, men så ble de plutselig utrendy. Midt i der et sted hedrer vi Vagusnerven, eller vent, er det ikke heller 200 000 Vagusnerver, og hvilken retning går de egentlig? Transkribert episode Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. I dag tar vi en pause fra å snakke om årsaker til Long Covid, bare fordi vi har lyst, og prater heller om  behandlingstilbud du ikke kan få fra det offentlige. Kan kalle det alternativ medisin, eller Østens medisin. Det som ikke er respektert i vestlig skolemedisin – den medisinen jeg har min utdanning fra. Østens filosofi snakker gjerne om yin og yang, der balanse er det optimale.  Mens vestlig filosofi er mer opptatt av å rangere ting, noe må være bedre enn noe annet. Så hva er da betennelse? Er det bra eller ikke bra? Betennelse er i utgangspunktet noe positivt som beskytter kroppen. Rydder opp invaderende smittestoff og erstatter døde celler med ny vekst. Kjempebra. Litt konflikt er bra fordi det røsker opp i ting, ulmende problemer kommer til overflaten så du kan ta tak i det. Diskutere det og få orden på det. Men det er ikke bra om konflikten vedvarer. Et immunforsvar som ikke tolererer leder til kronisk betennelse, fordi alt tolkes som farlig, enten det er fremmede molekyler eller uvante erfaringer. Hva med det sympatiske nervesystemet? Er det bra eller ikke bra?De mekanismene som bidrar til Long Covid er noe vi trenger, de er livsviktige reaksjoner som trer inn når kroppen er utsatt for utfordringer eller infeksjon, feks. den derre sabeltigeren.  Men alt med måte. Det moderne samfunn med ultraprosessert mat, sosiale medier og helt syke verdier skrur på disse mekanismene alt for ofte. Betennelse vs å toleranse,  og det sympatiske vs. det parasympatiske nervesystem tilsvarer yin og yang i østlig filosofi. Det ene er ikke bedre enn det andre, det er balansen mellom dem som er optimalt. Dette har østlig medisin fullstendig dreis på, men skolemedisinen skjønner ikke det.Det leder til dagens appell.  Jeg vil så gjerne anerkjenne Regulatoriske immunceller. Det var nettopp disse cellene som fikk Nobelpris i medisin i 2025. Det burde vært fredsprisen, men uansett en anerkjennelse cellen virkelig fortjener. Eller T Reggae som jeg kaller ham. Jeg henter inspirasjon, ikke fra østlig filosofi, men fra Jamaica, det blir nok av østlig filosofi senere. Tenk på T Reggae som en immuncelle som spiller Reggaemusikk. Hva skjer med deg når du hører Reggaemusikk, jo du chiller. Du tolererer. Og det er det immunforsvaret til det moderne mennesket trenger å gjøre: tolerere. Hvordan gjør T Reggae immunforsvaret tolerant? Den enkelte immuncelle kan gjenkjenne, binde seg til – ett bestemt virus, én bakterie, én parasitt eller ett allergen.  Vi har faktisk like mange ulike immunceller som  det er forskjellige former, ulike ting, i hele universet. Et eller annet sted i kroppen er det altså én immuncelle som kan kjenne igjen hva enn som måtte komme. Ok? Og hvis den immuncellen binder til et eller annet som er kommet inn utenfra samtidig som alarmen som melder skade ringer, da dannes det en immunrespons, en hel hær av immunceller

10. 

    2 Feb 2026

    Regulatorisk T celle (T-Reggae) rapper om sin vanskelige tilværelse

    Det er ikke lett å være immuncelle og jobbe for å dempe betennelse. Det finnes nemlig egne celler som har i ansvar å avslutte angrepet når smittestoffet er fjernet og faren er over. Men noe i og utenfor kroppen mener betennelsen heller bør vedvare, for faren er slett ikke over. Dette noe er sosiale medier, det er tullete verdier og livsmål, det er ultraprosessert mat. Forskning til folket lanserer herved en Reggaelåt fremført av immuncellen T Reggae, aka Henriette. La oss gjenvinne toleranse med Reggaemusikk, yeah. Take it easy!!!

11. 

    29 Dec 2025

    Episode 5: Årsaker til Long Covid (del 1)

    Molekylærbiologen Henriette frister å foreslå en ny og uvant forklaringsmodell for immunrelaterte sykdommer med inspirasjon fra kreftfeltet. En modell som fordrer ydmykhet ovenfor kroppen og biologien. Vi går gjennom en rekke medisinske begreper som er greit å ha på stell: årsak og virkning, nødvendig og tilstrekkelig årsak, er SARSCoV2 viruset en trigger eller det som får Long Covid til å vare ved? Henriette snakker seg varm om alle mulighetene epigenetikken gir oss, i motsetning til den traurige genetikken. Vi forklarer hvordan en betennelse kan forårsake smerte, og omvendt, et nervesignal kan igangsette betennelse. Dessuten går vi gjennom mitokondriell dysfunksjon og innser at det ikke er noe galt med genene i en Long Covid pasient, men snarere uttrykkingen av disse. Muskelcellene har forandret identitet for en stakket stund, men de kan bli seg selv igjen om de får nye erfaringer. Til slutt anmelder vi kosttilskuddet NAD+. Lytt til podcasten så får du høre hvilken karakter det får. Vi tar gjerne imot kommentarer, skriv i kommentarfeltet under. Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus. Du er fremdeles med meg, Sabina. Du holder ut, idag skal vi endelig snakke om noe du lenge har spurt om, nemlig årsaken til Long Covid. Men først vil jeg holde appell, noe å ha i bakhodet mens vi snakker i dag. Som nevnt har jeg bakgrunn fra kreftforsking og den har gjennomgått utvikling de siste 20 årene. Kan kalle det et regelrett paradigmeskifte. Man kan tenke at kreft skyldes mangelen eller tilstedeværelsen av et gen, og det er det. Det synes jeg er et veldig reduksjonistisk syn. Å tro at man kan redusere problemet ned til én enkelt bestanddel, biologien er jo aldri så enkel. Kanskje matematikken, og til nød fysikken, men ikke biologien. Det synet vil kalle gammeldags, av den typen mannlig professor fronter. Alternativt kan man se for seg at flere aktører sammen skaper kreft. Både gener og miljø = akkurat slik mennesket blir påvirket av sin arv og miljø. Stadig flere forskere erkjenner at en kreftcelle er et resultat av en hel serie med hendelser som går galt, en perfekt storm av uheldige omstendigheter. Da skjønner vi at kreften er vanskelig å behandle med ett enkelt tiltak, én enkel pille. Da blir det vanskelig å tjene penger på å lage piller, men det åpner for forebygging. En slik relasjonell og dynamisk og jeg tillater å si feministisk forklaringsmodell fordrer ydmykhet ovenfor biologien og ovenfor kroppen (Tissue Organization Field Theory (TOFT)). Og en sånn relasjonell forklaringsmodell kan anvendes på mer enn kreft, feks Long Covid. Hvilket fagfelt kommer din årsaksforklaring fra? Jeg er immunolog, eller strengt tatt er vel min tittel molekylærbiolog, men jeg er spesielt interessert i immunologiske molekyler. Jeg skal ærlig innrømme at jeg snakker med utgangspunkt i det jeg kan noe om, immunforsvaret. Alle forskere lager hypoteser med utgangspunkt i det de kan. Om én årsak viser seg å være sann utelukker ikke det andre årsaker. Flere forklaringer kan være sann samtidig. Men en forsker er jo nødt velge én årsaksforklaring å teste i en studie. Så er det sagt. Alle teorier nevnt, ingen glemt. Verken pasienter eller andre forskere skal føle seg angrepet eller undergravd av det jeg sier i dag. I vitenskap snakker man om årsak og virking. Er Long Covid symptomer virkning? Hva er årsak da? Det slett ikke åpenbart hva som er årsak og hva som er virkning når det gjelder Long Covid. Er hjertebank en virkning av et dysregulert autonomt nervesystem, eller kan dysregulert autonomt nervesystem være virkningen av små blodpropper som hindrer blodet å strømme fritt gjennom kapillærene? Eller leder den manglende blodgjennomstrømmingen direkte til hjertebank? Sånn helt ute av det blå. Opplevde symptomer kan være årsak og virkning av hverandre. Da risikerer du for

12. 

    8 Nov 2025

    Episode 4: Akutt Covid-19 eller Long Covid?

    Henriette og Sabine spør og graver videre. Hva er egentlig forskjellen på Long Covid og akutt Covid-19 infeksjon, og hvordan spiller kjønn inn? Hvorfor skal Henriette på død og liv lage denne podcasten og hvilke andre sykdommer kan vinne på at Long Covid får oppmerksomhet? Hvilke sykdommer er det menneskene gjennom historien har anklaget smittestoff for, uten skikkelig rettergang? Vi tar gjerne imot kommentarer, skriv i kommentarfeltet under. Velkommen til podcasten «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus og greier, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid, fundere på årsaker. Når blir en langvarig akutt Covid-19 infeksjon til Long Covid? Ja, det var det da. Ikke lett å si. Men jeg maser om dette fordi det er helsepolitisk viktig. Skal vi røre sammen forskjellige lidelser med ulik sykdomsmekanisme, kalle det det samme, i studier og i behandling, eller skal vi holde sykdommen forårsaket av «Den tapte toleransen» (mitt hjertebarn av et tema) adskilt fra akutt sykdom? Er Long Covid det samme som PICS (post intensive care syndrome)? En del sykehusinnlagte Covid-19 pasienter erfarer dyspné (tung pust, pustebesvær), hoste og vondt i brystet. Det kan være PICS (post intensive care syndrome = PICS/ post ICU / etter intensiven) som absolutt er alvorlig, men det er ikke Long Covid. De har derimot skader fra intubasjon i halsen. Jeg vil ikke anbefale å inkludere dem i studier for å finne biomarkører, kjennetegn for Long Covid. Jeg mener det er problematisk når ikke definisjonene skiller de som endte på sykehus med alvorlig akutt Covid-19 infeksjon (menn 60+) med drepte lungeceller og cytokinstorm men ingen senfølger såfremt de overlever, fra dem som hadde lite alvorlig akutt infeksjon uten sykehusinnleggelse. De utvikler symptomer på dysfunksjonelt immunsystem en stund etter (kvinner 30-50 år). Journalist i Morgenbladet konkluderte så fint: Menn dør av akutt Covid-19, mens kvinner lider i det stille av Long Covid. Og det er vel ikke så langt fra sannheten om kvinnehelse generelt. Dette kan kanskje forklares med tilstedeværelsen av østrogen, og eller fraværet av testosteron. Men begge kjønn har jo begge hormoner. Kanskje noen kvinner har større eller mindre evne til å respondere på sitt østrogen, i form av reseptorer (mottakere) på sine celler. Det er ingen hemmelighet at testosteron virker immundempende, og at menn derfor i større grad får kreft og dør av sin kreft, mens kvinner oftere utvikler autoimmune sykdommer grunnet et overivrig immunforsvar. Begge kjønn har sitt å stri med. Disse variasjonene mellom kjønn må tas hensyn til ved valg av behandling og ved rekruttering til studier. De pasientene som har bidratt til utførte studier – i hvert fall de første studiene under pandemien - på Long Covid tenderer jo å være de som ble innlagte, det var de som ble plukket opp og tatt prøver av, altså mennene på 60 år. Den har vel gitt ymse resultater. I den sammenheng må jeg nesten gi honnør til de som studerer Long Covid her på UiB. De fulgte en gjeng som kom tilbake fra vinterferie i Østerrike, flere familier. Samtlige var smittet av Covid-19 eller smittet hverandre innad i familien. De fleste hadde ikke behov for å registrere seg hos legevakten, men ble like fullt fanget opp fordi de hadde vært på denne reisen. Den kohorten utgjorde et reelt representativt utvalg av befolkningen. Hvorfor er Henriette så interessert i Long Covid? Jeg har ikke lyst å være den som lager legemidler som tilrettelegger for at andre skal tjene penger på å gi deg dårlig helse. Legemiddelfirmaet NovoNordic føler med pasientene og forkynner at overvekt er en sykdom du ikke kan klandres for – så tilbyr de deg å kjøpe slankesprøyte, slik at du kan fortsette å innta Monster og pommes frites. De som lager glutenfrie produkter ønsker av hele sitt hjerte at du skal f

13. 

    4 Nov 2025

    Episode 3: Giardia versus Covid-19

    Professor i infeksjonsmedisin (UiB), Nina Langeland tar oss med tilbake i tid, til Giardiaepidemien i Bergen (2004). Det er nemlig kunnskap å hente fra den gang til nytte for Long Covid pasienter av i dag. Vi får dessuten høre hvordan studier og datainnsamling ble igangsatt i hui og hast da koronapandemien var et faktum, og allerede før den tid. Plutselig dukket senplager opp i spørreskjemaene. Var dette noe man kjente igjen fra tidligere? Transkripsjon Henriettes spørsmål: 1. Velkommen til podcasten med tittelen «Den tapte Toleransen». Jeg heter Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «Forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har forsket på HIV virus. Med meg i dag har jeg Nina Langeland, professor i immunologi på Universitetet i Bergen. Giardiaepidemien i Bergen 2004 Med din erfaring fra Giardiaepidemien i Bergen 2004 mener jeg du er godt egnet til å prate om, og kanskje spekulere litt i, årsaker og sykdomsmekanismer for Long Covid. Etter Giardia fulgte du de som utviklet langvarige symptomer av typen ME og IBS, over flere år. 2. Det er sikkert noen som mener at ME og Long Covid ikke har noe med hverandre å gjøre. Long Covid er forårsaket av SARSCoV2, det eksisterte ikke før 2019. ME som forekom før da kan altså ikke være beslektet. Men nå er det en gang mange symptomer som ligner, og begge sykdommer har et episodisk sykdomsbilde, symptomer kommer og går. Derfor tenker jeg at kunnskap om ME er gull verdt for Long Covid pasientene. Har noen av de som utviklet ME etter Giardia blitt frisk i dag, takket være en bestemt behandling? Eller av mer mystiske grunner? 3. Var ME sykdommen en kronisk infeksjon av Giardia, eller trigget av en akutt infeksjon av Giardia? 4. Oppfylte alle pasientene i dine studier kriteriene for ME? 5. Ja, Det faktum at man så etter smittestoff, men ikke kunne finne det. Eller at symptomene ikke korrelerte med tilstedeværelsen av Giardiaparasitten, det jo kjempeinteressant med tanke på Long Covid. Dine data fra Giardiaepidemien strekkes seg over så lang tid, det er viktig å dra nytte av den kunnskapen i dag, mot Long Covid. Det bør man jo. Så takk for det, det var interessant. Så lurer jeg på om det var noe som skilte de som utviklet ME fra dem som utviklet irritabel tarm? Eller skjedde dette i serie for dem som ble rammet? 6) Her på Haukeland finnes det en tarmskole som hovedsakelig tilbyr informasjon og kursing i hvordan håndtere IBS fremfor utdeling av medikamenter, eller hevde at de kurerer. Det handler om å handtere sykdommen, gi anerkjennelse. For meg høres det ut som et fint tiltak. Vi er nysgjerrig på hva du sliter med, og her er forslag til hva du kan gjøre med det. 7) Da er det jo lett å tenke her er det et smittestoff som forårsaker symptomer, jeg fjerner smittestoffet og så er problemet løst. Det gjelder å få folk til å forstå at smittestoffet kan være en trigger for sykdom, og sykdommen kan vedvare selv om smittestoffet for lengst er borte. Da går vi videre til Long Covid og Covid. Hvor var du da pandemien inntraff? Hvordan ble du involvert i forskning på utbruddet av akutt Covid-19 8) Mange studier har stort sett rekruttert blant dem som ble innlagt, de er jo lett tilgjengelige, du trenger ikke kalle dem inn. Men disse utgjør jo da et utvalg, som ikke representerer totalt antall smittede. 9) Dere hadde jo et helt spesifikk kohort, nemlig disse som hadde vært på vinterferie i Østerike. 10) La oss så gå fra akutt Covid-19 til å snakke om Long Covid. Det er mange som lurer, mange som spør meg og sikkert deg. «Har jeg fått Long Covid»? Det kommer stadig opp. Man opplever langvarig hoste eller pustevansker i ukene etter en Covid-19 infeksjon. Hvis de ikke sliter med hjernetåke eller utmattelse kan vi da si at det ikke er Long Covid de opplever? 11) La oss snakke om forskjeller i kjønn, og at Long Covid anses som en kvinnesykdom, det er en overvekt av kvinner som får det. Noen opplever alvorlig akutt infeksjon, kanskje ender de på

14. 

    4 Nov 2025

    Episode 2: Long Covid-symptomer

    Sabine Haake er ekspert på Long Covid ganske enkelt gjennom egenerfaring med sykdommen. Vi forsøker å forklare hva Long Covid er, og går gjennom alle de 200 symptomene. Vi tar gjerne imot kommentarer, skriv i kommentarfeltet under. Velkommen til podcasten «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus og greier, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid, fundere på årsaker. Min gjest er deg Sabine. Du i likhet med meg er naturviter, biolog. Og har i motsetning til meg personlig erfaring med Long Covid. En viktig kvalifikasjon, jeg ikke kan skryte på meg. Jeg prøver bare å gjette meg til hva slags spørsmål som finnes der ute. Du kan jo presentere deg selv. .... Jeg er ikke medisiner. Jeg har ikke avlagt noen Hippokratisk ed om å lindre menneskets smerte, i hvert fall ikke på bekostning av andre arter. Jeg vil være så frekk å hevde at medisin er en vitenskap som setter mennesket på toppen og i sentrum, øverst i hierarkiet med bakterier og virus som fiender, irriterende vesen som først og gjør oss syke. Legevitenskapen skal hindre og lindre sykdom hos mennesket. Naturviteren ser derimot på mennesket som én helt vilkårlig art blant av mange arter i naturen. Én art som eksisterer i økologisk samspill med andre arter. Vi er ikke mer verdt, vi har ikke større rett til å ta opp plass enn noen annen art. Når vi ikke spiller vår rolle i denne avtalen om gjensidig utbytte får vi svi, så enkelt er det. Når vi som art oppfører oss som drittsekker slår det tilbake på oss. Vi risikerer å bli utkonkurrert av andre arter som er flinkere til å tilpasse seg i konkurransen og har kortere generasjonstid – og det er virus, bakterier, insekter, smågnagere. Er Long Covid et godt egnet navn på sykdomstilstanden? Det er pasientene som introduserte denne termen. Jeg tenker den er bra for man kan da overføre det til long influensa, long borreliose, long kyssesyke. Det virker som om det vitenskapelige miljøet med hensikt unngår å bruke termen Long Covid. Mange studier, og FHI, anvender heller terminologien «senfølger». Hvis du leter etter Long Covid studier på HelseNorge finner man kun Panoramic – en studie her på Haukeland. Søker man derimot etter Covid-19 studier finner man flere som handler om senvirkninger. Hva er prevalensen (forekomsten) av Long Covid? Ingen har vel kommet opp med et tall som beskriver risiko for ME, altså : Hvor stor andel av de som får influensa eller kyssesyken ender opp med å utvikle ME? Det er ikke alle ME tilfeller som kan kobles til en bestemt infeksjon personen vet de har hatt. I tilfellet Long Covid har vi jo derimot en gitt infeksjon å knytte symptomene til. Fordi folk kunne teste seg, de visste at det var Covid-19 de var smittet av. Andelen av Covid-19 smittede som utvikler Long Covid er meldt å være mellom 5-20 %. Variasjonen skyldes ulike definisjoner av Long Covid, men også Hvorvidt man konsentrerer seg om de sykehusinnlagte og tilfeller fra legevakten og ikke teller dem som holdt seg unna helsevesenet med sin akutte infeksjon. Om man inkluderer de som ikke har dokumentert positiv test. De som ble smittet i begynnelsen av 2020, før PCR eller hurtigtest var tilgjengelig. Hva er definisjonen på Long Covid? Det er ikke vilkårlig hvilken definisjon man anvender. Uoverenstemmelse i definisjoner kan være årsaken til sprikende funn om forekomst, hvor mange som blir frisk av sin Long Covid og effekt av behandling. CDC: Signs, symptoms, and conditions are present four weeks or more after the initial phase of infection. (NICE) UK national institute for health and care excellence Symptomer mer enn 3 mnd. etter akutt Covid-19 WHO “The post-COVID-19 condition occurs in individuals with a history of probable or confirmed SARS-CoV-2 infection, usually 3 months from the onset of COVID-19 with symptoms that last for at least 2 months and

15. 

    4 Nov 2025

    Episode 1: Hvilken toleranse?

    Når jeg prater om toleranse mener jeg immuntoleranse.  Jeg mener ikke toleransen mellom mennesker. Eller står det kanskje ikke så bra til med den toleransen heller?  Kan det være en felles årsak? Vi tar gjerne imot kommentarer, skriv i kommentarfeltet under.