Din faglige guide gjennom kriser og beredskap.🎙️🚨
Lær om krisehåndtering og sikkerhetspolitikk gjennom AI-genererte dypdykk i forskningsbasert litteratur. Vi dekker alt fra ivaretakelse av berørte etter katastrofer, til krigen i Ukraina og stormaktsspill.
Podcasten er skreddersydd for studenter innen beredskapsledelse og profesjonelle i sektoren. Innholdet er et AI-pedagogisk supplement til pensum.
🎧 Lær smartere. Forbered deg bedre. Hold kursen.
#Beredskap #Krisehåndtering #Student #Sikkerhet #Ukraina #Krisekompasset #AI
Heuristikk og skjevheter – Tankefeller som forfører oss (Kahneman del 2 av 6)
Hvorfor lar vi et vilkårlig lykkehjul styre anslagene våre, hvorfor frykter vi flykrasj mer enn hjertesykdom, og hvordan klarte den fiktive bankkassereren Linda å lure verdens fremste statistikere?
I denne andre episoden av vår serie om Daniel Kahnemans Tenke, fort og langsomt dykker vi ned i bokens innholdsrike Del 2: «Heuristikker og skjevheter» (kapittel 10–18). Vi dissekerer de kognitive tommelfingerreglene hjernen tyr til når den skal vurdere sannsynlighet og risiko – og ser på de alvorlige konsekvensene disse skjevhetene får for kriseledelse og beredskapsplanlegging.
I denne episoden lærer du om:
De små talls lov: Hvorfor vi ser dype årsaker og mønstre der det bare finnes ren tilfeldighet.
Forankringseffekten: Hvordan vilkårlige tall setter seg fast i hodet på meglere, forhandlere og dommere.
Tilgjengelighetskaskader: Hvordan mediedekning og affektheuristikker blåser opp små farer til nasjonal panikk (Love Canal og Alar).
Linda og konjunksjonsfellen: Hvorfor en rik og detaljert krisehistorie føles mer troverdig, selv om den matematisk er mindre sannsynlig.
Årsaker trumfer statistikk: Hvorfor tørre fakta aldri biter på oss før de pakkes inn i en menneskelig enkeltskjebne.
Regresjon mot middelverdien: Hvorfor kjeft tilsynelatende virker bedre enn ros, og hvordan temme overmodige prognoser.
⚠️ AI-DISCLAIMER:
Denne episoden er produsert ved hjelp av kunstig intelligens (AI) som et pedagogisk verktøy for å supplere pensum og fagstudier i beslutningspsykologi, risikoanalyse og kriseledelse. Innholdet er basert på faglitteraturen, men erstatter ikke en grundig lesing av kildematerialet.
Kilde: Kahneman, D. (2012). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax Forlag (Del 2: «Heuristikk og skjevheter», kapittel 10–18, s. 121–214).
#Krisekompasset #DanielKahneman #TenkeFortOgLangsomt #Heuristikk #Tankefeller #Forankringseffekt #Tilgjengelighetskaskade #LindaProblemet #RegresjonMotMidten #Beslutningspsykologi #Risikoanalyse
11 Oct 2026
To systemer, én hjerne – Arkitekturen bak våre tankefeil (Kahneman del 1 av 6)
Hvorfor tar vi lynraske avgjørelser på autopilot, og hvorfor kan noe så banalt som en dårlig font eller lavt blodsukker snu opp ned på rasjonaliteten vår?
I dag starter vi en splitter ny serie på seks episoder her på Krisekompasset, basert på Daniel Kahnemans nobelprisvinnende mesterverk Tenke, fort og langsomt. I denne første episoden dykker vi ned i bokens monumentale Del 1: «To systemer» (kapittel 1–9). Vi dissekere samspillet mellom det lynraske, intuitive System 1 og det langsomme, analytiske – men akk så late – System 2.
Gjennom klassiske eksperimenter som den usynlige gorillaen, Florida-effekten, og dommerne som ble strengere før lunsj, undersøker vi hva som skjer i hodet på beslutningstakere under høyt press og stress.
I denne episoden lærer du om:
System 1 vs. System 2: Hvem trekker egentlig i trådene når du tar et valg?
Oppmerksomhetsbudsjettet og den usynlige gorillaen: Hvorfor dyp konsentrasjon gjør oss blinde for det åpenbare.
Den late kontrolløren og ego-svekking: Hvorfor slitne beslutningstakere fanges av kognitive snarveier.
Priming og kognitiv letthet: Hvordan ord, bilder og repetisjoner former overbevisningene våre uten at vi merker det.
WYSIATI (What You See Is All There Is): Hvorfor vi danner skråsikre meninger basert på mangelfull informasjon.
Å svare på et lettere spørsmål: Hvordan hjernen ubevisst bytter ut komplekse analyser med magefølelse og affektheuristikk.
⚠️ AI-DISCLAIMER:
Denne episoden er produsert ved hjelp av kunstig intelligens (AI) som et pedagogisk verktøy for å supplere pensum og fagstudier i kriseledelse, samfunnssikkerhet og beslutningspsykologi. Innholdet er basert på faglitteraturen, men erstatter ikke en grundig lesing av kildematerialet.
Kilde: Kahneman, D. (2012). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax Forlag (Del 1: «To systemer», kapittel 1–9, s. 23–117).
#Krisekompasset #DanielKahneman #TenkeFortOgLangsomt #System1OgSystem2 #Beslutningspsykologi #Kriseledelse #WYSIATI #Heuristikker #KognitivLetthet #Beredskap
2 Oct 2026
Å fange et spøkelse – Hvorfor er terrorisme så umulig å definere?
Er terrorisme en krigsforbrytelse, en kriminell handling, en form for ekstrem politisk kommunikasjon eller en religiøs offerhandling? Og stemmer det egentlig at «den enes terrorist er den andres frihetskjemper»?
I denne episoden av Krisekompasset dykker vi ned i to av terrorismeforskningens mest innflytelsesrike artikler: Alex P. Schmids «Frameworks for Conceptualising Terrorism» og Weinberg, Pedahzur & Hirsch-Hoeflers «The Challenges of Conceptualizing Terrorism» (begge fra 2004). Vi undersøker hvorfor samfunnsvitenskapen aldri klarer å bli helt enig om hva terrorisme faktisk er, og hva som skjer med beredskapen når begrepet vannes ut.
I denne episoden lærer du om:
Essentially Contested Concepts: Hvorfor jakten på én universell definisjon kan være en umulig oppgave.
Schmids 5 linser: Terrorisme forstått gjennom kriminalitet, politikk, krigføring, kommunikasjon og religion.
Terrorisme som teater: Hvorfor voldshandlingen i bunn og grunn er en kalkulert forestilling myntet på et massepublikum (Brian Jenkins).
Konsensusfellen: Hvordan akademias forsøk på enighet endte opp med å ta selve «frykten» ut av terrorbegrepet.
Hvorfor det betyr noe i praksis: Hvordan valget av definisjon avgjør om staten svarer med rettssaker, krigsmakt eller informasjonsberedskap.
⚠️ AI-DISCLAIMER:
Denne episoden er produsert ved hjelp av kunstig intelligens (AI) som et pedagogisk verktøy for å supplere pensum og fagstudier i samfunnssikkerhet, beredskap og terrorforskning. Innholdet er basert på faglitteraturen, men erstatter ikke en grundig lesing av kildematerialet.
Kilder:
Schmid, A. P. (2004). Frameworks for Conceptualising Terrorism. Terrorism and Political Violence, 16(2), 197–221.
Weinberg, L., Pedahzur, A., & Hirsch-Hoefler, S. (2004). The Challenges of Conceptualizing Terrorism. Terrorism and Political Violence, 16(4), 777–794.
#Krisekompasset #Terrorisme #AlexSchmid #Terrorforskning #Beredskap #Samfunnssikkerhet #PolitiskVold #Kriseledelse #Statsvitenskap
Reach and audience
Public platform figures. Ratings count people who left a rating, not total listeners.
Spotify
3.7 / 5
3 ratings
Host of KriseKompasset?
Claim your podcast to manage its listing and keep your show details accurate.
Pod Engine is an independent podcast discovery and analytics service and is not affiliated with or endorsed by this podcast. Artwork and show content belong to their owners. Full legal notice.
Explore this show Podcast research with Pod Engine
