19 Oct 2026
67. Oppsummering av Naturfagkonferansen 2026
Velkommen til oppsummering av Naturfagkonferansen 2026. Geir, Kristine og Asbjørn gjorde intervjuer på Naturfagpoddens egen stand i foajeen til Georg Sverdrups hus.
Ressurser:
Lekverden kort fortalt (https://vimeo.com/1058992011)
Lekverden del 2 (https://vimeo.com/1058992556)
Fleer's Conceptual PlayWorld (https://www.monash.edu/conceptual-playworld)
Ledetekst til simulering med KI (https://skolesim.no/)
Elektroniske kommunikasjonssystemer (https://www.naturfag.no/undervisningsprogram/vis.html?tid=2317316)
Naturoppdraget (www.naturoppdraget.no)
Lekende opplegg for VGS (https://kunnskapsfilm.no/)
Oppsummering
Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.
Charlotte Lunde, barnepsykiater
Lunde framhever lek som en grunnleggende utviklingsaktivitet og en mulig«medisin» for både barn og planeten. Utelek styrker barns naturtilknytning, nysgjerrighet og indre motivasjon. Hun mener barn trenger mindre ytre styring fra skjermer, læringsmål og organiserte aktiviteter, og mer frihet til å kjede seg og oppdage selv. Naturfaglærere kan bruke naturen som læringsarena. Lek fremmer dessuten empati, samarbeid og sosial kompetanse, som er viktige i møte med teknologisk utvikling og globale utfordringer.
Sissel Havik, rektor, Ingeberg skole
Havik beskriver Hamars satsing på «lekende læring og lærende lek», som har blitt en varig praksis. Skolene har blant annet lek på timeplanen, fleksible klasserom, uteskole og mer bevegelse. Satsingen har gitt lærerne større handlingsrom og ført til tryggere og gladere elever, færre konflikter og bedre relasjoner. Lek gjør også elevenes kompetanse og behov tydeligere.
Anne Line Bjerknes, USN
Bjerknes presenterer «lekverden»-metoden, den norske varianten av Conceptual PlayWorld. Metoden kombinerer fortelling, rollelek og faglig utforsking. Læreren tar utgangspunkt i en bok eller fortelling, introduserer et problem og deltar i en planlagt rolle. Barnas ideer må samtidig få styre lekens utvikling. Fortellinger og enkle rekvisitter kan inspirere videre lek og læring.
Idar Mestad, HVL
Mestad understreker verdien av elevenes egne spørsmål i naturfag. Forskning viser at førsteklassinger stiller mange naturfaglige og undersøkbare spørsmål når rammene er åpne. Likevel stopper lærere ofte undringen fordi undervisningenallerede er planlagt. Han anbefaler «undringsjakt», der elevene samler og sorterer spørsmål etter hva som kan undersøkes. Elevenes nysgjerrighet bør være drivkraft for utforsking, ikke bare en innledning.
Henning Myrehagen, UiO
Myrehagen viser hvordan KI kan brukes til å lage interaktive simuleringer oganimasjoner i naturfag. Simuleringer lar elevene endre variabler og observerekonsekvenser, noe som trener variabelkontroll, problemløsing ognaturvitenskapelig tenkning. Elevene bør først utforske fritt, men trenger vanligvis oppgaver og veiledning for godt læringsutbytte. Nettstedet skolesim.no skal gjøre slike verktøylettere tilgjengelige.
Berit Reitan, Naturfagsenteret
Reitan presenterer undervisningsopplegget «Elektroniske kommunikasjonssystem» for VG1. Gjennom morsekode, totallsystem og ASCII får elevene erfare hvordan digital informasjon overføres som signaler. De arbeider også med kryptering, personvern og ideer til smarte klær med sensorer. Målet er økt forståelse for teknologi og sikker dataoverføring.
Guri Langholm, Naturfagsenteret
Langholm viser hvordan lek kan brukes i naturfag på småskoletrinnet, både ute og i arbeid med kompetansemål. Lek kan være fri eller ha faglige rammer, roller og problemstillinger, men læreren må gi rom for barnas innspill. Hun anbefalerfasene planlegging, gjennomføring og oppsummering, slik at refleksjon følger leken. Naturoppdraget og Conceptual PlayWorld er nyttige ressurser.
Ellen Egeland Flø, Naturfagsenteret
Flø løfter fram skapende aktiviteter som inngang til lek og engasjement i videregående skole. Praktiske og kreative oppgaver kan gi rom for eksperimentering, samarbeid og feil, selv under lærings- og vurderingspress. Elevene kan for eksempel designe en art tilpasset klimaendringer og brukekunnskap om evolusjon, tilpasning og miljø. Slike opplegg kan styrke realfagsinteressen, men krever ressurser og lærere som tåler mindre kontroll og mer kaos.
